glamourlyzo
Blogg Lyd og mikrofon

Mikrofonene og mikseren vi stoler på i nyhetsstudioet

Marte Lindgren

5 min lesetid

Et innblikk i utstyret og arbeidsmetodene vi bruker i lydmodulen: valg av mikrofon, enkel miksing og hvordan lydbalansen holdes stabil gjennom en hel sending.

Mikrofonene og mikseren vi stoler på i nyhetsstudioet

Utgangspunktet: få verktøy vi kan i dybden

I lydmodulen har vi valgt å jobbe med få typer utstyr og lære dem grundig, i stedet for å vise alt som finnes. En nybegynner lærer mer av å sitte med én miksepult over tid enn av å se ti ulike pulter i løpet av en uke. Derfor bygger undervisningen på et fast sett mikrofoner, en mikser og noen enkle rutiner som går igjen i hver øvelse.

Når du kommer inn i studioet, møter du de samme verktøyene hver gang. Det gjør at oppmerksomheten kan ligge på det som faktisk skal læres, nemlig å høre forskjell, ta avgjørelser og rette opp raskt. Utstyret blir en kjent arbeidsplass, ikke en hindring.

Jeg underviser i dette selv, og erfaringen min fra live-produksjon og scenelyd preger valgene. I en sending får du sjelden tid til å lete etter en knapp, så hendene må vite hvor ting er før hodet rekker å spørre.

Mikrofontypene du møter i kurset

Vi bruker tre hovedtyper: mikrofon som festes i klærne, håndholdt mikrofon og en bordmikrofon eller en mikrofon på galge. Hver av dem løser et eget problem, og vi lar deltakerne prøve alle tre med samme stemme i samme rom, slik at forskjellene blir tydelige i hodetelefonene.

Mikrofonen i klærne er vanlig i nyhetssendinger, fordi programlederen har hendene frie og avstanden til munnen er jevn. Den krever likevel nøye plassering, slik at ikke klesstoff og smykker lager støy. Håndholdt mikrofon passer i intervjuer og live-show, men stiller krav til hvordan den holdes.

Vi snakker også om retningsvirkning, altså hvor mikrofonen hører best. Det er grunnlaget for å forstå hvorfor en mikrofon fanger opp stemmen godt, men også lyden fra studioet bak.

  • Mikrofon i klærne: jevn avstand, frie hender
  • Håndholdt: fleksibel, men krever god teknikk
  • Bordmikrofon eller galge: nyttig i samtaler med flere

Miksepulten: en rolig og fast arbeidsflyt

Vi starter alltid med samme rekkefølge på pulten. Først kontrolleres at alle innganger er koblet riktig, deretter stilles forsterkningen inn med en person som snakker i normal sendestemme. Først etter dette tar vi opp kanalfaderne. Rekkefølgen virker kjedelig, men den hindrer at de vanligste feilene dukker opp midt i en sending.

Deltakerne lærer å lytte etter ett problem om gangen. Er stemmen tynn, for hard eller for dyp? Er nivået jevnt mellom programleder og gjest? Ved å dele opp lyttingen blir det lettere å velge riktig grep, og du slipper å dreie på alt på en gang.

Vi bruker også en enkel merking av kanalene og en liste over hvem som snakker når. En ryddig pult er en trygg pult, og det er forskjellen på en rolig og en stresset sending.

Lydbalanse mellom stemmer, innslag og musikk

En nyhetssending består av mer enn en person som snakker. Det er innslag, jingler og av og til musikk, og alt må ligge på et nivå seeren ikke trenger å skru på. Vi øver på å sette nivåene før sending og å justere forsiktig underveis, uten store utslag.

Et vanlig mønster hos nybegynnere er å skru for mye opp når noen snakker lavt og glemme å ta ned igjen. Vi bruker øvelser der en deltaker snakker med ulik styrke, mens en annen følger med og jevner ut. Det trener øret og hånden til å samarbeide.

Samarbeid med bildemikser og regissør er også en del av dette. Lyd som kommer for sent eller for tidlig i forhold til bildet, merkes av seeren umiddelbart, så vi øver på klare tilrop i kontrollrommet.

  • Sett nivåer før sending, juster forsiktig underveis
  • Ta ned mikrofoner som ikke er i bruk
  • Avklar tilrop med regi på forhånd

Feilsøking med øret og med enkle kontroller

Når lyden svikter, er det ofte en enkel årsak: en kabel som er løs, et batteri som er tomt eller en kanal som er dempet. Vi lærer derfor en fast sjekkliste som følger signalet fra mikrofon via kabel og inngang til utgang. Den som følger lista, finner som regel feilen raskt.

Vi trener også på å høre forskjell på brum, knitring og tilbakekobling, slik at du vet hvor du skal lete. Tilbakekobling løses for eksempel ofte ved å flytte en mikrofon eller ta ned nivået i stedet for å jage i utjevneren.

Hodetelefoner brukes aktivt hele tiden. Høyttalerne i rommet kan lure deg, mens hodetelefonene viser hva som faktisk går ut. Det er en vane vi vil at du tar med deg videre.

Hva du kan forvente av deg selv etter modulen

Etter lydmodulen skal du kunne rigge en enkel mikrofonoppsetting, stille inn nivåer og holde en jevn lydbalanse gjennom en kort sending. Du skal også kunne forklare for en kollega hvorfor du valgte en bestemt mikrofon i en gitt situasjon.

Dette gjør deg ikke til lydtekniker over natten. Lydarbeid lærer man best gjennom mange timer, og modulen er et solid første steg som gir deg begreper, rutiner og trygghet til å jobbe videre i et studio.

Det viktigste vi håper du tar med deg, er øret. Utstyret kan byttes ut, men evnen til å høre hva en sending trenger, følger deg uansett hvor du havner.

Lydverktøyene vi bruker er få og bevisst valgt, fordi rutine slår variasjon når man lærer. Mikrofoner, miksepult og hodetelefoner er bare redskap; det som teller er at du lærer å lytte, ta små og presise grep og samarbeide med resten av teamet i kontrollrommet. Det er en arbeidsmåte du kan bygge videre på i hvilket som helst studio.

Lurer du på om lydmodulen passer for deg?
Snakk med oss om kurset

Lurer du på om lydmodulen passer for deg?

Send oss en melding via kontaktsiden, så svarer vi på spørsmål om innhold, forkunnskaper og oppsett. Du får en skriftlig tilbakemelding og kan ta det derfra.

Kontakt

Lær studioproduksjon for nyheter og live

Kontaktinformasjon

+47 454 32 851 [email protected]

Almeveien 43, 0855 Oslo, Norway

glamourlyzo