To knotter som ofte blandes sammen
Når du setter deg ved et lydbord for første gang, ser du rader av like kanaler med en knott øverst og en fader nederst. Mange tror at begge gjør det samme, nemlig å gjøre lyden høyere. Det stemmer bare delvis, og forskjellen er noe av det første vi tar for oss i modulen om lyd og mikrofonteknikk.
Gain, ofte kalt trim, styrer hvor sterkt signalet fra mikrofonen slippes inn i bordet. Faderen styrer hvor mye av det ferdige signalet som sendes videre ut i miksen. Den ene setter utgangspunktet for kanalen, den andre er det du justerer underveis i sendingen.
Tenk deg et vannrør. Gain er hvor mye vann du slipper inn fra kilden, faderen er kranen helt til slutt. Er det for lite vann inn, hjelper det lite å skru kranen helt opp.
Hvorfor rekkefølgen betyr noe
Hvis gain står for lavt, får du et svakt signal. For å høre noe i det hele tatt må du dra faderen langt opp, og da forsterker du også alt bakgrunnsstøyet som følger med: summing, ventilasjon og rommet rundt programlederen. Resultatet er en lyd som er tynn og hvesende.
Står gain for høyt, går det motsatte galt. Signalet blir for sterkt allerede ved inngangen, og toppene klippes av. Det kalles klipping, og det høres som hard, rå forvrengning. Når forvrengningen først er laget, kan du ikke fjerne den med faderen, uansett hvor langt ned du drar den.
Derfor er regelen enkel å huske: still gain først, fader sist. Gain gjør du én gang før sending mens noen snakker, faderen følger deg gjennom hele programmet.
Slik stiller du gain i praksis
Be den som skal snakke om å lese noen setninger i vanlig sendestemme, ikke i en hviskende prøvestemme. Folk snakker ofte høyere når kameraet går, så prøven bør ligne på selve sendingen. Se på nivåmåleren og skru gain opp til toppene lander et stykke under det røde.
Et vanlig mål er å la normal tale ligge i det øvre grønne området, med korte topper som kommer opp mot gult. Du vil ha litt luft over, fordi en programleder som ler eller blir ivrig kan bli betydelig høyere enn under prøven.
Still deretter faderen i en nøytral startposisjon, gjerne rundt markeringen for enhetsforsterkning. Derfra kan du både løfte og dempe uten å måtte kjempe mot kanalen.
- La personen snakke som i sendingen, ikke bare telle til ti
- Hold toppene under rødt, med litt margin
- Start faderen på nøytral markering
- Sjekk kanalen på nytt hvis noen bytter plass
Vanlige feil nybegynnere gjør
Den hyppigste feilen er å bruke faderen som erstatning for gain. Kanalen virker å fungere fordi du hører noe, men marginen er borte, og du har ingen plass å gå til når noen snakker høyere. En annen feil er å stille gain på én mikrofon og anta at de andre er like, selv om mikrofontyper og stemmer er ulike.
Mange glemmer også å sjekke nivået etter at kameraoperatøren eller regissøren har sagt noe i headsettet. Prat i kontrollrommet kan komme inn på feil kanal, og da hjelper det lite at hovedkanalen er riktig stilt.
Til slutt: ikke stol på ørene alene. Etter en lang dag venner du deg til et for høyt nivå. Måleren lyver ikke, så bruk den som fasit og ørene som kontroll.
Gain og mikrofonvalg henger sammen
Ulike mikrofoner gir ulikt utgangsnivå. En dynamisk mikrofon er robust og trenger ofte mer gain, mens en kondensatormikrofon er følsommere og fanger mer av rommet. Det betyr at samme innstilling ikke fungerer på tvers av utstyr, selv om stemmen er den samme.
Avstanden til munnen spiller også inn. En klipsmikrofon på jakkeslaget står nær og jevnt, mens en mikrofon på galge over settet står lenger unna og trenger høyere gain, med større risiko for rommelyd. Finn derfor gain for hver mikrofon på sin plass, ikke i hyllen.
I kurset øver vi på nettopp dette: samme person, tre mikrofoner, og du lærer å høre og se forskjellen i måleren før du trykker på sendeknappen.
En liten rutine for høstens sendinger
Nå i høstmånedene kommer det gjerne flere sendinger og mer varierte settinger, og da er en fast rutine mer verdt enn gode intensjoner. Sjekk mikrofonene i riktig rekkefølge hver gang, og gjør det samme på samme måte, slik at du ikke hopper over noe når det haster.
Start med kabler og batterier, still deretter gain mens personen snakker, sett faderne nøytralt og lytt til slutt gjennom hele miksen. Notér gjerne innstillingene, så du raskt finner tilbake hvis noe endres midt i sendingen.
En rolig og gjentatt rutine gjør at du bruker oppmerksomheten på sendingen, ikke på å lete etter feilen. Det er den vanen vi vil at du skal ta med deg ut av studioet.
Gain og fader løser to ulike oppgaver, og de må stilles i riktig rekkefølge. Gain setter det rene utgangspunktet, faderen former miksen underveis. Husker du dette, unngår du både støy og forvrengning, og du får et nivå som tåler litt overraskelse fra den som snakker. Øv på rutinen til den sitter i hendene, så blir lyden en trygg del av sendingen.
